Hvilestart på dagen

Jeg tror ikke jeg har skrevet så mye om hverdagsrutinene våre men de som har lest en stund vet vel godt hvordan det står til. Noen dager må vi ha lange hvilepauser etter frokost, andre dager holder det med korte, noen dager sover vi litt etter frokost og så har vi de dagene hvor vi ligger og samler energi fra vi står opp til vi legger oss. Jeg vet ikke hva som er mest vanlig, men tror det er den siste og den første varianten.

I dag måtte vi sove litt. Vi var tidlig oppe, frokosten var god, og så trengte vi hvile og litt ekstra søvn. Så hadde jeg utsatt noe trivielt…fikk beskjed fra Adobe om å lage nye passord siden de hadde hatt datainnbrudd. Jeg som blir sliten bare av å betale regninger i nettbanken! Det var nok derfor jeg utsatte det noen uker.

Vi har fulgt litt med på sjakk VM. Veldig spennende, men vi har bare fått med oss noen få minutter. Jeg blir helt utslitt bare av se på skjermen, uten lyd, men det er fint at sjakk får så mye fokus. Tror det er bra å holde hjernen i trim når man kan.

Håper dagen blir fin for dere som leser! 🙂

Advertisements

6 thoughts on “Hvilestart på dagen

  1. Fint med rutiner, misunner dere dem :). Klarer dere å holde en noenlunde normal døgnrytme også?
    Her hos oss har vi dessverre for tiden blitt nødt til å gi opp døgnrytmen og ta det som det kommer, fordi ting tar tid og nå for tiden tar ting lenger tid enn de gjorde tidligere i år (og enda lenger enn året før der). Det må tross alt spises to måltider om dagen, være litt underholding/avledning (mest pc-surring, men også litt filmer vi følger med på) i tillegg til hviling og soving. Det må hviles både før under og i etterkant av enhver aktivitet, større som mindre. Å innta et måltid er en stor utfordring. Vi er sære på maten og klarer ofte ikke spise før vi virkelig er sultne. Når vi skal sove for «natten» er vi dessverre avhengige av forskjellige sovetbl, men selv disse kan vi ikke ta før vi er «klar» for det, dvs før hodet og kroppen har fordøyd dagens «begivenheter». Og da kan klokken gjerne ha forskjøvet seg en times tid eller mer (særlig hvis det har foregått noe spesielt, som yngstesønnens 11-årsdag for noen dager siden). Dermed opplever vi at døgnet svinger rundt og vi blir forvirret fordi vi aldri kan vite når vi skal stå opp eller skal legge oss for «natten». Men vi prøver å holde oss noenlunde synkrone, ellers blir det vanskelig med måltider osv. Så vårt viktigste mål nå er å få stoppet denne destruktive døgnsnuingen:( Er det noen som har noen tips?

    • Hei! 🙂

      Jeg vet ikke om jeg har så mye å bidra med, men jeg kjenner meg igjen i alt du skriver. Noen M.E. syke har det helt håpløst når det gjelder søvnrytme og det er nesten ikke mulig å få en fast normal rytme.

      Tanker omkring dette:
      Det er jo så lite som skal til før man kommer i ubalanse så det er her vi prøver å være veldig bevisste på det vi gjør. Prøver å tenke på all energibruk i løpet av dagen, inkludert data, tv, matlaging osv.

      Så prøver vi å legge oss til samme tid. Noen ganger får vi ikke sove skikkelig, det tar tid å sovne, og/eller man sover veldig dårlig. Men vi foretrekker å «hvilesove» og det fungerer for oss.

      Jeg aner ikke hvordan man skal snu døgnet. Vet ikke om det finnes noe fornuftig svar på det. De M.E. pasientene som er veldig dårlig har jo så lite å gå på.

      Men, slik jeg tenker så må man være bevisst på alle små ting som skjer i løpet av dagen. Viktig å snakke sammen, be hverandre å hvil, be hverandre slutte å hvile, justere aktivitetene og (det lille) aktivitetsnivået. De små justeringene til sammen er det som fungerer for oss. Det blir ikke optimalt, men det har blitt betydelig bedre.

      • PS! Får legge til at vi i perioder ikke klarer å få til å legge oss til fast tid stå opp til fast tid, og døgnet forskyver seg. Men vi har blitt flinkere og jeg vet ikke annet enn at det har å gjøre med summen av små justeringer.

  2. Og så er det alle oppgavene i hjemmet utenom måltider og søvn; det blir så fort for mye med klesvask, re opp senger, oppvaksmaskin, rydding, for ikke snakke om rengjøring( som nesten helt har utgått fra timeplanen her lenge 😦 ) , i tillegg til alle andre nødvendige gjøremål (regninger, vedlikehold av data/internett osv.). Samtidig er det så viktig for oss å klare oss selv innomhus uten forstyrrende elementer i det daglige, både for selvfølelsen, men ikke minst for ro og skjerming. Kanskje blir det for mye for oss (meg), men har så tungt for å be om «forstyrrende» hjelp.. Hvordan klarer dere dere i det daglige?

    • Det er slitsomt og vanskelig å få ting til å fungere slik vi vil. Vi har det på samme måte som deg…vi vil klare oss selv, både for å få mest mulig ro og skjerming, og fordi det fortsatt føles riktig for oss. Jeg har lest og hørt om andre som sier at de har fått BPA, eller annen hjelp, og som er veldig fornøyd med det. Det er kanskje en terskel man må gå over, og for noen er det helt sikkert det beste valget.

      Vi prøver å porsjonere ut gjøremålene. Vi synes det er slitsomt til tider. Enkle ting som å betale regninger i nettbanken kan bli stressende hvis det ikke planlegges. Klesvask, skifte av sengklær osv. kan også være utrolig slitsomt noen ganger. Vi prøver å ta hånd om dette når vi føler oss bra. Typisk så venter vi en time om gangen og ser om vi føler oss bedre. Nytter det ikke prøver vi igjen neste dag.

      Å lage middag går greit noen dager mens andre dager blir vi så slitne at vi nesten ikke orker å spise maten vi lager! Så vi prøver å ha lettvint mat de dagene, og lager noe annet de dagene vi klarer.

      Vi har snakket om dette med hjelp i hjemmet men så lenge vi får ting til å fungere så vil vi vente. En BPA hadde nok vært et bedre valg for oss enn hjemmehjelp fra kommunen. De sender gjerne mange forskjellige og det tror jeg hadde fungert dårlig.

      Det ideelle er kanskje å ha noen du kjenner godt, som du stoler på, som er helt komfortabel med situasjonen og så høre om de kan hjelpe til med enkelte ting inn i mellom? Kanskje man da kan flytte sin egen grense for å ta i mot hjelp, hvis det er det man ønsker? Jeg tror det har litt å gjøre med hvor komfortabel man er med sine potensielle hjelpere. Hvis de er flinke til å tilby hjelp og ellers viser stor forståelse for situasjonen oppleves det jo så mye bedre. Jeg har hatt litt praktisk hjelp noen ganger da det har vært helt nødvendig og det har føltes fint.

      Men, så var det dette med skjerming…Jeg har full forståelse for at noen trenger skjerming. Er man veldig dårlig blir det et enda større stress å ta inn noen enn å gjøre det selv, så den balansen er ikke helt enkel. Jeg føler allikevel at man bør ta i mot den hjelpen man kan få så fremt det ikke gjør hjemmesituasjonen verre.

      🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s