Sykdomsblogging – er det noe for deg?

Shop til you drop, er det noe som heter. Du har sikkert prøvd det du også – å bare gå rundt i butikkene og se på alt mulig rart og ikke stoppe opp før det verker i bena. Når man så har fått i seg en cappuccino og fått hvilt bena er man klar for runde to og enda mer shopping. Gøy!

Akkurat som shopping har blitt mer og mer populært i takt med at økonomien har blitt bedre så har det dukket opp andre trender som også har blitt populære. En av de er blogging.

På samme måte som det finnes mange typer shoppere finnes det mange typer bloggere: De som gjør det for gøy; de som bare MÅ gjøre det; de som gjøre det fordi vennene deres gjør det og de som har mye av sitt sosiale liv knyttet opp til Internett.  Så finnes det de som blogger av en helt annen grunn og det er sykdomsbloggerne.

Sykdomsblogging har blitt et begrep, men hva er det egentlig?

Sykdomsblogging = Blogge om sykdom, sin egen eller andres.

En sykdomsblogg handler altså om sykdom og en sykdomsblogger er en som skriver om sykdom.

Hva med sykdomslesere? Finnes det noe som heter det? Vi får kanskje lage vårt eget ord og fra nå av er de som leser aktivt om sykdom «sykdomslesere». Det betyr at du kan være både en sykdomsblogger og en sykdomsleser eller bare en av delene.

La oss nå tenke litt mer på dette med sykdomsblogging og sykdomslesning: Jeg skrev tidligere et innlegg som handlet om de forskjellige stimuli vi kan utsette oss selv for og hvordan det påvirker oss. Kort sakt så vil alt vi slipper inn i hodet påvirke oss. Spørsmålet er hvordan?

I media har det vært fokus på sykdomsbloggerne og noen har hevdet at vi gjør oss selv syke hvis vi skriver om sykdom. Tanken er at vi fokuserer for mye på sykdom og hva sykdommen gjør med oss, og dette forsterker og/eller vedlikeholder plagene våre, sies det. Andre mener blogging er sunt og at det er en form for sosial omgang.

Tidsskriftet, et tidsskrift for den norske legeforening, hadde noen innlegg i fjor som omhandlet sykdomsblogging og det er tydeligvis mange forskjellige meninger om dette. Vi skal ikke gå mer inn i hva som ble skrevet. Du finner innleggene her.

En studie som ble publisert i slutten av 2011 tok for seg ungdommer med følelsesmessige og sosiale problemer som blogget og det ble forsket på hva slags effekt bloggingen hadde på problemene deres. Konklusjonene var både interessante og fornuftige, synes jeg. Deltagerne ble delt inn i 6 grupper – 4 grupper skulle blogge om sine personlige problemer eller skrive fritt, 1 gruppe skulle skrive på en personlig datamaskin og ikke publisere det de skrev, og 1 gruppe skrev ikke noe men fungerte som en kontrollgruppe. Studien konkluderte med at de 4 gruppene som skrev om personlige problemer, og spesielt de som skrev på åpen blogg hvor de kunne ta i mot tilbakemeldinger i form av kommentarer, rapporterte bedre selvtillit og bedre kontroll med sine problemer enn både kontrollgruppen og de som kun skrev for seg selv.

Sykdomsblogging kan være bra ifølge en studie

I studien drøfter man hvordan denne typen blogging har en terapeutisk verdi for enkelte grupper. Det å skrive om sine personlige følelser og personlige problemer i et sosialt miljø, som Internett jo er, kan systematisere egne tanker og følelser og gi et annet perspektiv. De som har blogger og tillater kommentarer kan få tilbakemeldinger som de ellers ikke ville fått. I følge studien blir blogging en form for interaksjon. Man påvirker og blir selv påvirket.

Selv om denne studien er positiv til å blogge om personlige problemer er det mange ting å ta hensyn til hvis man bestemmer seg for å blogge om sykdommen sin. F.eks. må man tenke over hvor mye av privatlivet man ønsker å dele med hele alle. Man må også tenke på at ikke alle vil reagere slik man forventer når man skriver om sykdom. Noen tilbakemeldinger kan være sårende og det kan også skje at noen tar tak i det du skriver og kommenterer det på andre sosiale medier og da kan ting begynne å leve sitt eget liv.

Sykdomsblogging kan gjøre deg sårbar

Studien viste hvordan ungdommer, eller unge voksne, fikk positivt utbytte av å blogge og dele personlige følelser og problemer. Hva med de voksne?

Denne studien sier ikke noe om det men vi kan tenke oss at det ikke er så veldig stor forskjell mellom voksne og de som er omtalt i studien når det gjelder behovet for å dele personlige tanker og følelser. Som studien viser har tenåringer og ungdommer lettere for å benytte seg av teknologien og de sosiale plattformene den tilbyr. De som er voksne er gjerne tilstede de også og det som sannsynligvis vil bestemme hvor aktivt de deltar er deres personlige situasjon. Ungdommer er i ferd med å definere seg selv og finne veien fram mot voksenlivet. Det er en reise de voksne allerede har foretatt. Men alvorlig sykdom og et ønske om å dele denne med andre kan få de voksne til å være like aktive og engasjerte bloggere som de som er ungdommer. Studien viser til at det handler om å forstå sin egen situasjon og en at måtene å gjøre det på er å benytte seg av blogging. Det trenger derfor ikke være alderen som avgjør om du blogger og hva du blogger om, men mer din personlige livssituasjon.

Noen voksne lever alene og kan derfor ha behov for å dele tanker og følelser og de finner da ut at blogging er en fin plattform. Selv de som ikke lever alene kan være aktive bloggere. Det kan være at den ene parten er mye hjemme på grunn av sykdom og har både tid og et ønske om å blogge. Akkurat som for ungdommer kan det være et ønske om å forstå sykdommen som får de til å delta, eller det kan være et ønske om å dele det de vet med andre som er i samme situasjon.

Sykdomsblogging i balanse

Sykdomsblogging har flere sider ved seg – det kan få oss til å føle oss bra, men det kan også være ulemper ved å dele mye privat informasjon. Man trenger ikke å verken svartmale sykdomsblogging eller være ukritisk, men heller ha et bevisst forhold til det. Vi kan også tenke igjennom hvor mye tid vi bruker til blogging og hvis vi utelukkende blogger om sykdommen vår bør vi også forsøke å vurdere oss selv og kjenne etter om bloggingen gjør oss godt eller om det blir slik at vi fokuserer så mye på sykdommen at det i verste fall påvirker måten vi tenker på.

Still deg selv et kontrollspørsmål: Hva ville du blogget om hvis du ikke blogget om sykdommen din?  Hvis du ikke vet svaret bør du kanskje tenke igjennom din egen situasjon. Hvis du har svaret klart for deg er det et godt tegn.

Alt til sin tid og alt på sin plass, var det en som sa. Vi kan sikkert si det samme om sykdomsblogging. Denne posten er ikke ment å være utfyllende og heller ikke gir den ris eller ros. Jeg syntes studien som er lenket til var interessant, men jeg tror ikke den sier alt. Den sier imidlertid noe, og det kan vi ta med oss videre, synes jeg.

– –

Forsidebilde: Wikimedia Commons

Advertisements

9 thoughts on “Sykdomsblogging – er det noe for deg?

  1. Jeg har selv blitt en sykdomsblogger. Og jeg tror jeg vet hvordan det ville ha vært uten å ha andre sykdomsbloggere. Ensomt!
    Hvor skulle jeg ellers ha funnet informasjon om sykdommen, hvis ikke hos syke i samme situasjon?
    Det er som med alt annet i livet: det som er bra for meg, trenger ikke være bra for deg eller noen andre. Så enkelt så greit. En ganske god leveregel er det også!

    • Enig i alt du sier, Trude! Det spesielle ved sykdommen vår er alle begrensningene og den sosiale kontaktflaten som blir så liten. Da er det bra å dele tanker med andre i samme situasjon. Det har vært mange som har hatt tanker om sykdomsblogging og den studien jeg lenket til var interessant fordi den viste at dette kunne være bra for enkelte grupper. Noe av det som har kommet fram i Tidsskriftet har vært svartmaling, synes jeg.

  2. Jeg liker egentlig ikke begrepet «sykdomsblogger», fordi det får folk til å tro at vi bare blogger OM sykdom og hvor fælt det er. Hva med oss som føler oss mer helsepolitisk orientert? Som ikke først og fremst blogger en dagbok om sykdommen, men også om forskning, politikk og maktkamper i helsevesenet? Jeg føler meg mer som pasientaktivist enn som sykdomsblogger egentlig.

    Men så noe annet: Jeg prøver å dra med mine medbloggere på en bloggstafett. Bli med? 🙂 http://www.serendipitycat.no/?p=10794

    • Jo, det er lett havne i en bås. Men det kan man kanskje gjøre om man bruker ordet pasientaktivist også? Noen vil jo henge seg opp i det. Det som er fint er at vi får snakke om situasjonen vår slik at flere blir oppmerksomme på selve sykdommen, hva den krever av oss og nå også snakke om forskningen som vi håper skal komme i gang.

      Jeg har lest det Maria har skrevet og hadde tenkt å skrive ett eget innlegg om det. Det har bare gått så sakte her de siste dagene. Har forresten hatt problemer med å komme inn på siden din den siste uken. Noen dager har jeg ikke fått lastet siden og de gangene det har gått har jeg ikke fått lastet innleggene.

      • Ja, uansett hvilket begrep man velger, så vil det være knyttet spesifikke assosiasjoner til dette. Det skal ikke være enkelt. 🙂 Det finnes sikkert noen der ute som ser mer på meg som en neglelakkblogger også, siden alt går i perioder og det noen ganger er mer/mindre av det ene eller det andre.

        Men jeg er helt enig, det at vi har fått disse mulighetene som ligger i sosiale medier til å bringe frem brukerstemmene, det er unikt! Mange har omtalt sosiale medier som et demokratiseringsprosjekt, og det kan jeg godt skjønne.

        Ser at du også har problemer med å komme inn på bloggen min ja. Det har vært litt problemer, og jeg har prøvd å feilsøke. Antagelig er det noen plugins som står og trekker mye kapasitet, så jeg har avinstallert en del av disse. Forhåpentligvis er det bedre nå, hvis ikke får vi ta en ny runde igjen.

        Håper du får bedre dager snart. 🙂

      • Du har mange fine neglelakker du, Cathrine. «Tante» følger litt med hun også og liker fargevalgene dine. Så, det er helt fint å skrive om slikt i tillegg til alt det andre. Vi trenger litt normalitet i hverdagen. Det er nok av det motsatte.

        Håper du finner ut av dataproblemene. Plugins kan forstyrre mye. Nå kom jeg forresten ikke inn på siden til Maria, men det kan være stor pågang eller oppgradering av siden.

        Håper det blir bedre dager for deg også. Våren kommer snart! 🙂

  3. Setter stor pris dere sykdomsbloggere, skal du vite! Selv er jeg bare er en sykdomsleser, allikevel er du/dere en meget viktig kilde til kontakt, gjenkjennelse og erfaringsdeling i et ellers meget isolert og begrenset liv. Jeg er helt uenig i leger og helsepersonell som advarer mot slik virksomhet, de vet ikke hva de snakker om. Jeg heier på dere!!
    Her er forresten formen laber på ettervinteren, ingen fremgang å spore i år heller dessverre, hvordan står det til hos dere?

    • Heia! 🙂

      Formen er dårlig. Det er typisk vinterform. Mange virus som henger fast helt siden senhøsten. Vanligvis blir det bedre når vi kommer nærmere våren. For vår del har det vært slik de siste årene og det endrer seg lite. Litt frustrerende men jeg vet ikke helt hva vi kan gjøre for å påvirke det utenom å satse på dyrere behandling hos f.eks. NBS eller tilsvarende. Men det er ikke aktuelt nå av flere grunner. Gleder oss til at våren kommer stadig nærmere. Håper dagene snart blir bedre hjemme hos dere også!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s