Hvordan vi bygger opp følelsesmessig styrke og hvorfor?

Hva er følelsesmessig styrke og hvorfor trenger vi det?

Blant psykologer og andre fagpersoner er det vanlig å legge vekt på håndtering av negative følelser. Noen mener til og med at negative følelser kan være direkte skadelige. Ukeblader, aviser og magasiner legger stor vekt på lykke og på å dyrke det som gir glede.

Nå er livet for de fleste av oss ikke slik som det blir framstilt i blader og aviser. Vi lever et normalt liv som innbefatter situasjoner som kan være vanskelige å håndtere og situasjoner som gir oss glede og lykke. Følelsene våre blir påvirket av det som skjer i livet vårt. Når vi opplever positive ting kan vi bli fylt med lykke og optimisme og når det kommer vanskelige tider kan vi føle oss nedstemte og motløse. Det å bygge opp følelsesmessig styrke kan hjelpe oss til å takle de situasjonene som er krevende og gjøre oss bedre rustet slik at vi ikke mister humøret eller blir altfor motløse.

Når vi smaker på ordet «følelsesmessig styrke» ser vi en todeling. Vi har ordet følelser og vi har ordet styrke. La oss først se litt nærmere på ordet følelser.

Hva er følelser

Følelser kommer i stand som en reaksjon på stimuli. Hvis noen forteller deg noe som du oppfatter som fryktelig trist kan det hende du begynner å gråte. Hvis noen forteller deg noe som er utrolig morsomt kan det hende du begynner å le. Glede og gråt er altså følelser og det gode eller triste du blir fortalt er stimuli.

Stimuli er katalysatoren som får fram følelsene.

Glede, sorg, sinne og frykt er noen av de vanlige følelsene vi kan oppleve.

Siden denne bloggen stort sett tar utgangspunkt i sykdommen M.E. og siden de som leser er berørt skal vi bruke det som grunnlag videre i innlegget.

Hvordan kan følelser påvirke oss?

Følelser kan sette i gang sterke fysiske reaksjoner. Som vi så kan en alvorlig eller trist melding få oss til å gråte. Det kan også finne sted en enda sterkere reaksjon. Hvis du kommer ut for en alvorlig ulykke kan kroppen produsere stoffer som kan gi deg mer krefter enn du normalt har. En slik kortvarig respons på ytre stimuli er en innebygget beskyttelsesmekanisme og er der til beste for oss. En langvarig respons kan derimot være nedbrytende. Tenk deg at du fikk veldig triste og alvorlige nyheter dag etter dag og det tok aldri slutt. Det kunne påvirke deg så sterkt at du ble deprimert og mistet gleden fullstendig.

Tenk deg så at det motsatte skjedde: Hver eneste dag opplevde du noe veldig positivt. Kanskje noen kjøpte et hus til deg? Så hjalp de deg å innrede huset med alt du kunne tenke deg. Så kjøpte de en fin bil til deg. Så dro dere på drømmeferien sammen. Så fikk du høre at at alle lånene dine var betalt! Du ville sannsynligvis gått omkring i en lykkerus og ikke tenkt på problemer i det hele tatt!

Men så er vi altså tilbake til hverdagen. Den med M.E. Der hvor det går opp og ned og hvor det veksler mellom gode dager og dager hvor ting ikke fungerer særlig godt. La oss så se på hvordan følelser spiller inn i en slik situasjon.

Følelser i hverdagen.

Mange M.E-syke har smerter. Noen smerter kan kanskje medisineres bort men det er ikke alltid at det er mulig. Smertene blir da stimuli, eller en katalysator, som kan påvirke følelsene dine. Man kan bli lei, motløs og i dårlig humør. Det kan i sin tur påvirke både tankene våre og handlingsmønsteret vårt. Kanskje tenker vi som så at vi aldri noen gang kommer til å bli friske? Kanskje blir det vanskelig å motivere seg selv til å gjøre de små tingene i hverdagen som vi klarer? Kanskje blir vi rett og slett grinete og lei av alt? Kanskje orker vi ikke anstrenge oss såpass at vi prøver å være positiv?

Det er altså noen stimuli vi ikke  uten videre kan velge bort. Smerter er bare ett eksempel. Det kan være andre ting som f.eks nedsatt kognitiv funksjon, det faktum at du må ligge i sengen hele tiden, ikke kan spise vanlig mat eller det som er mest vanlig; så lite energi at man aldri får gjort det man ønsker.

Enkelte ting i livet vårt kan vi altså ikke velge bort. I denne sammenhengen hvor vi drøfter følelser kaller vi de for stimuli.

Men, hva med de stimuli vi kan velge bort?

For noen kan det virke oppkvikkende å lese om eller høre om andre som har det bra. Man deler deres glede. For andre kan det ha motsatt effekt. Man blir minnet på hvor stort sprik det er mellom ens egen situasjon og de som «har det bra». Noen kan altså bli nedstemte, eller i dårlig humør, av andres lykke. Enkelte stimuli kan derfor påvirke oss på forskjellige måter. Vi skjønner derfor at vi må gjøre valg og tenke over hva slags stimuli vi vil utsette oss for.

Det er derfor ikke så lett å peke på konkrete stimuli som du bør velge bort. Men noen generelle ting kan vi si: Hvis noe gjør deg trist så skjønner du at det ikke er godt for deg i lengden å bli utsatt for dette. Hvis noe gjør deg opprørt eller sint er også det stimuli som ikke er bra for deg. Nøyaktig hva det er må du finne ut av selv. En ærlig selvransakelse er det som må til. Det viktige er å tenke over hva slags stimuli vi utsetter oss for, hva de gjør med oss og så velge bort de som ikke er bra for oss.

Så skulle man kanskje tro at det beste og enkleste ville være og bare fokusere på stimuli som gjør oss glade. Det er bare delvis rett:

Det er ikke bra å bare fokusere på lykke. Noen tror det er bra og det er derfor ukeblader, aviser og magasiner gir oss konstant påfyll med slike historier. Vi blir oppfordret til å kun søke det som gjør oss lykkelige. Skal vi tro det vi leser så finnes en utrolig lykke bare vi gjør som andre lykkelige mennesker. Vanligvis legges det stor vekt på å eie ting og på ytre skjønnhet. Det mange glemmer er at fokuset på lykke i seg selv kan gjøre en dårligere rustet til å takle de dårlige tidene. Man læres opp til å søke lykke og samtidig unngå problemer. Fokus på lykke kan få oss til å prøve å rømme fra hverdagen. Når problemene kommer, og det gjør de, kan det da bli vanskelig å vite hvordan man skal håndtere de og mange blir lett overveldet av situasjonen.

Vi bør heller være realistiske og lære oss å takle både hverdagen og de utfordringene vi møter. Vi kan derfor ikke bare velge ut stimuli som skal gi oss lykke. Hvis vi overvelder oss selv med magasiner, ting og tang eller prøver å etterligne en spesiell livsstil som vi tenker skal gjøre oss glade fører det til at vi mister balansen og gjør oss selv mer sårbare. Vi oppnår da det motsatte av det vi egentlig ønsker.

Stimuli er altså det som ligger til grunne for våre følelser og de påvirker oss kanskje i mye større grad enn det vi er klare over. De kan oppta både den bevisste og ubevisste delen av hjerneprosessene våre. Vi må fylle på med stimuli på en balansert måte slik at vi er i balanse følelsesmessig.

Hva så med følelsesmessig styrke?

Hvordan bygge opp følelsesmessig styrke?

Hvis du har hatt en periode i livet ditt hvor du var frisk har du kanskje brukt tid på å trene? Jeg hadde min «gutteperiode» hvor jeg likte å løfte vekter og løpe. Jeg ble aldri dyktig på noen av delene men jeg ble sterkere og fikk mye bedre kondisjon enn da jeg startet. Hvis man overfører denne tanken til hverdagen kan vi derfor ved å utsette oss selv for positive stimuli over tid bygge opp følelsesmessig styrke på samme måte som vi bygger opp fysisk styrke. De samme prinsippene gjelder: Vi må gjøre det regelmessig og vi må gjøre de rette tingene.

Akkurat som ved fysisk trening er det allsidighet som teller. Vi velger bort stimuli som påvirker følelsene negativt. Så får vi finne en balanse i hverdagen hvor vi legger vekt på det som styrker oss.

Noen ganger kan det være deilig å bare drømme seg bort. Vi leser kanskje en bok, et interiørmagasin, drømmer om ferier og hva vi skal gjøre når vi blir friske. Men så trenger vi å legge vekt på andre ting som også er viktige: Vi trenger å snakke med noen.

Kommunikasjon og tilbakemeldinger kan ha en veldig stor innvirkning på følelsene våre. Noen ganger er det den lette samtalen som er viktig, andre ganger er det den dype samtalen som teller. Det som er viktig er at man tenker over hva man snakker om. Noen ganger er det både viktig og nødvendig å snakke om problemer men vi må passe på at vi ikke fokuserer på problemer eller det som er negativt. Ved å fokusere på det som er positivt trener vi, i overført betydning, og jo mer vi trener jo mer styrke bygger vi opp.

Det er også viktig å gjøre ting sammen. Det kan være en utfordring når man er alvorlig syk og for noen er det så å si helt umulig men selv små ting kan gi oss en god positiv følelse.

Det å gi eller få en klem fra en man er glad i kan bety mye og ha en sterk påvirkning på følelsene. Tenk på hvor godt det er å få en klem når du er veldig lei deg. Det kan føre til at du plutselig føler deg mye bedre på ett lite øyeblikk. I noen familier er man flinke til vise at man er glade i hverandre. I andre familier er man mer forsiktige. Vi bør uansett legge vekt på fysisk nærhet. Fysisk nærhet i form av en klem er en dobbel stimulans. Den påvirker nervebaner i tillegg til at den påvirker følelsene direkte.

Påvirkning, påvirkning, påvirkning

Følelsesmessig styrke springer ut fra stimuli. Ved å ha et aktivt forhold til hva slags stimuli vi utsetter oss for påvirker vi og bygger opp kontroll over følelsene våre. Ikke en kontroll hvor vi ikke viser følelser men hvor vi kan kontrollere de og bruke de til å få en bedre hverdag. Det er spesielt viktig når vi strever med sykdommen M.E. Det kan være at vi aldri slipper unna sykdommen og vi trenger da å lære å leve med den slik at vi har så god kvalitet som mulig i livet vårt.

– –

Forsidebilde: Wikimedia Commons

Advertisements

11 thoughts on “Hvordan vi bygger opp følelsesmessig styrke og hvorfor?

  1. Veldig bra innlegg! 🙂

    Jeg holder definitivt med deg i at det er lurt å velge bort stimuli som påvirker følelsene våre negativt, når vi har mulighet til å velge dem bort. Sykdommen og det som følger med, kan vi ikke velge bort, men vi kan i stor grad velge hvilke temaer vi ønsker å bruke tid på å snakke om eller tenke på. Jeg tror som deg, at det er lurt å være bevisst på det.

    Det var mye annet jeg tenkte at jeg skulle kommentere mens jeg leste innlegget ditt, men alle tankene har plutselig blitt borte underveis.

  2. Det er noe som heter «å være rustet til». Et grunnlag, som legges allerede fra vi er små. Som bygger opp, som du sier, styrke. Ved å utsette oss også for ting som kan være ubehagelige, vil vi kunne øke styrken.
    Da står vi også bedre rustet til å velge, eller velge bort.

    En ting er sikkert: vi blir gode på de små tingene!

  3. Skal jeg være ærlig hadde det noen ganger vært deilig å vært litt mer emosjonelt avstumpet. Jeg ser rundt meg på de menneskene som ikke bryr seg, de virker mye lykkeligere enn meg. Jeg som kan kaste fra meg alt for å hjelpe andre, men som ikke får det samme igjen. Som hele tiden klandrer meg selv og tenker for mye. Det er ganske slitsomt 😉

    • Forstår hva du mener..!

      Nåja, vi ville nok ikke egentlig vært avstumpet men hvis man er følsom av seg og er en som tenker mye på andres beste føles det nok slik at mange er lykkeligere enn en selv. Og man får kanskje ikke alltid like mye tilbake som man ønsker selv om man er veldig flink til å hjelpe andre.

      Så er det mange som er flinke til å holde fasaden i orden, tror jeg. Men, de er kanskje ikke så mye mer lykkelig enn oss andre hvis man begynner å grave litt?

      🙂

  4. Her i huset er vi syke alle tre og dere er syke begge to.. Det kan bli rene sykehusene rundt omkring.. Det er litt av en utfordring å få organisert dagene med alle nødvendige gjøremål, men en stor fordel er at det gir følelsesmessig styrke når man forstår hverandre og kan dele. Takk for fint innlegg!

    • Ja, det er et noe med dette at vi blir som små mini-sykehus spredt utover landet. Det er mange ulemper som du sier, men hvis vi ser på det positive så er det som du sier viktig å tenke på at vi forstår hverandre. Etter hvert som tiden går bygger man opp ett forhold som blir veldig godt forankret. Vi skulle relokalisert alle disse mini-sykehusene slik at vi bodde i samme gate. Hadde ikke det vært fint? 🙂

  5. Tilbaketråkk: Sykdomsblogging – er det noe for deg? « Onkel Johnny

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s