Tante, jeg og sommeren som gikk…

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her så det er kanskje på tide med en oppdatering?

Sommeren som gikk

Sommeren har gått fort av sted og jeg kan ikke si at jeg husker så mye av den. Den var egentlig ganske lik sommeren i fjor, som jeg heller ikke husker noe fra. Men, noe har da skjedd: I august var det varme dager over store deler av landet og da kunne jeg sitte utenfor døra noen få minutter flere dager på rad. Noe slikt har jeg ikke kunnet gjøre på flere år så jeg ser absolutt på det som et framskritt. Framskritt med museskritt!

Løytnantens hjerter – hva sier de…?

Det er jo mye vi ikke har fått gjort. Vi tenker jo det vi også. Akkurat som alle andre. Siden sommeren stort sett er lik alle andre dager blir det lite kontakt. Jeg har ikke vært i form til å snakke i telefonen på evigheter. Jeg skrev et innlegg om dette en gang. Det ligger HER.

Sommeren er jo den tiden da alle har tid til å møtes, være ute og ha det sosialt. Men vi, i likhet med en del andre M.E.-syke, har det stort sett likt enten det nå er sommer eller vinter. Men, man føler kanskje litt mer på ting når det er sommer nettopp fordi folk flest er mer aktive og man innser da hvor syk man selv er.

Edderkoppens nett

Selv om man føler at sommeren viser fram begrensningene i enda større grad enn til vanlig får man passe på så man ikke vikler seg inn i negative tankemønstre. Det er jo tross alt noe som funger!

Siden jeg klarte å sitte ute noen minutter så kunne jeg også bruke telelinsa og jeg har en del bilder liggende som jeg skal hente fram når jeg klarer. Det er fint å ha noe liggende når vinteren kommer. Prosjekter er bra!

«Tante» er alltid i nærheten og det er bra!

Vi får legge vekt på de nære ting. Det som fungerer. Nå er i allefall sommeren over og det er lov til å ikke glede seg når høsten og vinteren snart nærmer seg. Kanskje heller tenke på alt som er bra og se fram til en varm og tørr sommer neste år?  Den kommer jo tilbake snart. Sommeren altså.

– – –

Neste sommer med de Lillos

Advertisements

8 thoughts on “Tante, jeg og sommeren som gikk…

  1. Der var du på plass igjen – likes!

    Det rører og berører meg når du forteller at du har sittet litt ute noen få minutter – det blir perspektiver av sånt, og jeg blir glad på dine vegne.

    Bildene dine er et annet perspektiv – det øverste er veldig beskrivende! Og har en kvalitet – jeg gleder meg til å se mer 🙂

    Takket være deg kommer nå deLillos til å surre i hodet mitt resten av dagen. Ikke det verste det, da!

  2. Så fine bilder du har lagt ut!

    Og så fantastisk godt å høre at du har klart å sitte ute litt 🙂 Regner med det gjorde godt for kropp og sjel!

    Smart med litt prosjekter utover høsten og til neste år kommer det garantert en ny sommer – som helt sikkert blir bedre enn den i år 😉

  3. Godt du fikk litt ute-tid!

    Og, ikke minst, kjekt å se det var liv her igjen!

    Jeg prøver å glede meg over høsten også, selv om det er større sjanse for at den innfrir med regn&vind, enn det sommeren kom med av sol&varme.
    …Trekker godstolen nærmere ovnen, og nyter knitrelyden og varmen når veden brenner…..

  4. Hei igjen!
    Takk for dine betraktninger om sommeren som var…
    Kjenner meg godt igjen! 
    Dessuten fine bilder! Dette kan du…
    Har også fått med meg artikkelen om telefonen. Ble litt engasjert av det du skrev.
    Det er veldig vanskelig å forstå for slekt og venner at det er så besværlig å snakke i telefonen… Hallo!!!
    Jeg må planlegge en telefonprat, helst flere dager i forveien. 
    Alle andre gjøremål innstilles, for jeg vet at praten tapper meg totalt.
    For meg er det egentlig lettere å prate selv, enn å høre etter og konsentrere seg hva min samtalepartner sier…
    Det samme skjer ved sosialt samvær. Merkelig, og sårt.
    Man vil jo gjerne være «tilstede» og virke interessert i deres gjøren og laden, men man sitter egentlig og vrir seg og håper de snart er «ferdige».
    Så sitter man der og presser seg til det ytterste, kanskje tar seg en tur på kjøkkenet eller do, for å hvile hjernen og slappe av i ansiktet, – tar på seg «normal»-fjeset igjen og går tilbake… Og er så glad for at man ennå har noen venner igjen…
    God helg og beste hilsner.

  5. Hei Julian!

    Kjenner meg igjen når det gjelder planleggingen av telefonsamtaler. Her kan det ta flere uker før jeg er i form og selv da er det ikke sikkert det går så bra.

    Håper dagene blir bedre!

  6. Kjære Onkel Johnny! (og tante)

    Godt å lese bloggen din igjen, selv om jeg virkelig skulle ønske dere slapp denne tilværelsen!!

    Til tross for en sommer som kom og gikk så øyner jeg håp i det du skriver, du gir ikke opp og er positiv, til tross for, det beundrer jeg deg for!!

    «.. alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet…»
    Det er noe dere sårt for erfare dag etter dag, at dere går glipp av det såkalte «dette er livet» opplevelsen. Livet deres er som det er, og om jeg kunne utføre mirakler skulle jeg gjerne endret på det!

    Lukk øynene, kjenn og husk solen du fikk kjenne litt på huden og gi næring til håpet!

    God klem fra meg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s