Houston, we have a problem!

Oppskytning Apollo 13

Da Apollo 13 ble skutt opp og satte kurs for månen var det ingen som kunne forutsi de store problemene de skulle møtte. Turen hadde vært under planlegging i flere år og var egentlig en rutineferd, med tanke på all erfaring og kunnskap som var samlet opp hos NASA. Men, bare to dager etter oppskytningen inntraff en eksplosjon i den ene oksygentanken og besetningen måtte oppgi tanken på å lande på månen og fokusere på å komme trygt hjem til jorden.

I en slik situasjon kan vi lett se for oss besetningen som gjør alt for å tilpasse seg den nye situasjonen. Til å begynne med har de ikke full oversikt og tror fortsatt at de kan lande på månen så lenge de foretar noen justeringer. Når de har samlet inn all tilgjengelig informasjon skjønner de at det å lande på månen vil være helt umulig og at fokuset nå må flyttes over på å berge livet og komme trygt hjem. Selv da, etter at de innser alvoret, er det tungt å gi slipp på målet som de har trent på i flere år.

Store forandringer i livet kan på lignende måte sammenlignes med en uventet eksplosjon. De kommer gjerne brått og det kan ta tid å forstå hva de innebærer, og hvilke forandringer som må gjøres i etterkant.

*

Når en stor forandring har inntruffet prøver vi gjerne til å begynne med å gå videre i livet med de planene vi allerede har lagt samtidig som vi prøver å forstå hva den nye situasjonen innebærer for oss.

*

Besetningen tok straks kontakt med kontrollsenteret i Houston samtidig som de selv begynte å samle inn informasjon. Besetningen hadde førstehåndskjennskap til situasjonen mens all ekspertisen som var samlet i Houston kunne tolke og gi forslag til løsning.

Rådslagning i kontrollrommet

På samme måte som besetningen på Apollo 13 fikk råd og hjelp fra kontrollsenteret kan vi søke råd hos andre. Når det gjelder situasjonen med M.E. føler kanskje noen at det er dårlig med kvalifiserte rådgivere. Allikevel kan man forsøke å involvere andre i så stor grad som mulig. Leter man lenge nok finner man noen som har de rette forutsetningene til å hjelpe. Samtidig innhenter vi opplysninger selv og forsøker å sette ting inn i en sammenheng slik at vi kan treffe rette beslutninger når vi staker ut den videre kursen.

God rådgivere vokser ikke på trær

*

Èn god rådgiver kjenner kanskje en annen god rådgiver

*

Gode rådgivere kan hjelpe oss å se løsninger og stake ut kursen

Et av problemene astronautene stod ovenfor var mangel på oksygen. De beste hjernene i verden hadde bygget Apollo 13 fartøyet men ingen hadde forutsett den situasjonen som mannskapet stod ovenfor. Filtrene i de to modulene som utgjorde Apollo 13 skulle filterere ut livsfarlig karbondioksyd. Det ingen hadde tenkt på var at filtrene i den ene modulen var runde mens filtrene i den andre modulen var firkantede!  Astronautene måtte improvisere.

Det var ikke noe de klarte av seg selv. De beste forskerne og ingeniørene i verden satt i kontrollsenteret i Houston i mange timer og lette etter løsninger før de endelig fant ut hvordan de kunne koble sammen de to systemene og filtrere ut den farlige karbondiosyden som hopet seg opp når besetningen pustet ut.

Løsningen på problemet presenteres i kontrollrommet

Gode løsninger kommer ikke av seg selv!

*

Gode løsninger kan bli bedre løsninger når flere er involvert!

*

Hvordan få en firkant til å passe inn i et hull? Løsningen fungerer!

I tillegg til å finne en lege som faktisk kan hjelpe må vi treffe avgjørelser knyttet til medisinsk behandling. De som har M.E. vet at dette kan være en stor utfordring. Vi trenger derfor å involvere så mange som mulig. Det vil være naturlig å starte med å involvere familien og nære venner. Noen store endringer kan vedvare i flere år, eller kanskje resten av livet! Det kan derfor være fint å hente inn så mye hjelp som mulig og forsøke å fordele belastningen. Det er ikke alltid det er mulig, men da har vi i hvertfall forsøkt.

Involver så mange som mulig!

Det er så altfor lett å tenke på alt man går glipp av når man må foreta store justeringer i livet. Tenker man for mye på dette kan man bli så oppslukt at man glemmer hva som er viktigst i øyeblikket. Hva tror du besetningen på Apollo 13 tenkte mest på da de rundet månen?

Besetningen på Apollo 13 ser ned på månen hvor de etter planen skulle landet

Det var sikkert tungt å se ned på månen og tenke på alle de årene de hadde brukt til planlegging og trening og så fikk de ikke lande på månen allikevel! Bare noen få mennesker av alle de milliarder som lever får muligheten til å nå et slikt mål. Samtidig var de helt sikkert fokusert og mest opptatt av den konkrete problemstillingen de nå stod ovenfor. De måtte håpe av de sammen med rådgiverne hadde funnet den rette løsningen slik at de kom seg tilbake til jorden i live.

Store omveltninger kan føre til endret fokus

*

Et endret fokus kan lede til nye prioriteringer

*

Apollo 13 lander trygt i det sørlige Stillehavet

Nye prioriteringer betyr ikke nødvendigvis at man gir slipp på alle tidligere mål. Man må se på hva som er viktigst i øyeblikket. Hvis situasjonen endrer seg en gang i framtiden kan man fortsette å jobbe mot de målene man tidligere hadde. Det kan også hende at man da har fått ett nytt perspektiv på livet og at det som en gang var veldig viktig nå er blitt erstattet av andre ting.

Hva betyr mest for deg?

*

Hva betyr mest for deg akkurat nå?

Det kan være bra å tenke over begge spørsmålene som står i rammen ovenfor. Man kan ende opp med to forskjellige svar. Det trenger ikke å være en motsetning hvis det er tilfellet. Det viser bare at vi er ærlige i forhold til oss selv.

Vi får håpe at situasjonen for M.E. syke bedres på sikt og at et godt behandlingstilbud kommer på plass. Slik som det er, og har vært i mange år, framstår det som en måneferd for mange av oss.

( Bilder: http://www.hq.nasa.gov/alsj/a13/ )